Digital originalgrafikk

Digital originalgrafikk er en form for grafisk kunst der det digitale bildet er selve utgangspunktet for det ferdige verket. I motsetning til tradisjonelle grafiske teknikker, der kunstneren arbeider med en fysisk trykkform som en plate, stein, duk eller sjablong, utvikles bildet gjennom digitale verktøy og produseres direkte som et grafisk verk.

Begrepet digital originalgrafikk brukes først og fremst om kunstverk der den digitale filen fungerer som det originale grafiske grunnlaget, og der bildet fremstilles direkte gjennom en digital utskriftsprosess. Den digitale arbeidsprosessen er dermed ikke bare et hjelpemiddel for reproduksjon, men en integrert del av kunstverkets skapelse.

Digitale metoder har utvidet grafikkens muligheter ved å kombinere tradisjonelle prinsipper som opplag, papirvalg, fargearbeid og kunstnerisk kontroll med nye verktøy for bildebehandling, komposisjon og presisjonsproduksjon.

I digital originalgrafikk begynner arbeidet med et digitalt bilde som utvikles av kunstneren. Bildet kan skapes direkte digitalt gjennom tegneprogrammer, bildebehandlingsverktøy eller andre digitale metoder, eller bygges opp gjennom en kombinasjon av fotografi, skanning, tegning, teksturer og digitale bearbeidinger.

Den digitale filen fungerer som kunstnerens originale trykkgrunnlag. På samme måte som en trykkplate eller en litografisk stein i tradisjonell grafikk inneholder den informasjonen som bestemmer hvordan det ferdige verket skal fremstilles.

Arbeidet med bildet omfatter ikke bare selve motivet, men også valg av farger, oppløsning, format, papirtype, overflate og hvordan bildet skal overføres til det endelige materialet. Den digitale produksjonen krever derfor både teknisk kunnskap og kunstneriske vurderinger.

Selv om prosessen foregår digitalt, er målet ikke å lage en tilfeldig kopi av et bilde, men å utvikle et selvstendig grafisk uttrykk der produksjonsmetoden er en del av verket.

Digitale originalgrafiske verk fremstilles vanligvis ved hjelp av høykvalitets blekkskrivere eller andre spesialiserte utskriftssystemer utviklet for kunstproduksjon. Slike systemer kan gjengi et stort fargespekter og arbeide med arkiveringsbestandige materialer som er utviklet for lang levetid.

Papir, blekk, overflate og selve utskriftsprosessen har stor betydning for det ferdige resultatet. Kunstneren kan velge mellom ulike papirtyper, overflater og materialer for å oppnå ønsket uttrykk, på samme måte som en grafiker velger papir og trykkmetode i tradisjonelle teknikker.

Selv om produksjonen skjer gjennom en digital skriver, er resultatet ikke nødvendigvis en mekanisk reproduksjon. Den digitale utskriften er selve den grafiske fremstillingsprosessen, og hvert eksemplar i opplaget er en del av det kunstneriske verket.

Som annen originalgrafikk fremstilles digital originalgrafikk vanligvis i begrensede opplag. Hvert eksemplar skal være signert og nummerert av kunstneren, for eksempel 12/50, som betyr at trykket er nummer 12 i et opplag på 50 eksemplarer.

Signaturen bekrefter kunstnerens ansvar for verket og opplaget, mens nummereringen dokumenterer hvor mange eksemplarer som er produsert. Når opplaget er ferdig produsert, skal det ikke fremstilles nye eksemplarer i samme utgave.

Det ferdige grafiske verket består derfor ikke bare av den digitale filen, men av samspillet mellom kunstnerens digitale arbeid, valgt produksjonsprosess, materiale og det konkrete trykte eksemplaret.

Det er viktig å skille mellom digital originalgrafikk og digitale reproduksjoner. At et bilde er skrevet ut digitalt, betyr ikke automatisk at det er originalgrafikk.

En digital reproduksjon er en gjengivelse av et allerede eksisterende kunstverk. Et fotografi av et maleri, en skannet tegning eller en digital kopi av et tidligere grafisk verk er reproduksjoner, selv om de produseres med avansert utskriftsteknologi og kan ha høy teknisk kvalitet.

I slike tilfeller fungerer den digitale filen som en kopi eller gjengivelse av et eksisterende verk. Den digitale produksjonsprosessen skaper ikke et nytt selvstendig grafisk verk, men overfører et allerede ferdig bilde til et nytt medium.

Skillet mellom digital originalgrafikk og digitale reproduksjoner kan imidlertid være uklart i praksis. Etter hvert som digitale utskriftsmetoder har blitt mer avanserte, har betegnelser som «digital grafikk», «giclée», «fine art print» og «digitalt trykk» blitt brukt på mange ulike typer produkter – fra selvstendige kunstverk utviklet digitalt til rene reproduksjoner av eksisterende kunstverk.

Det forekommer derfor at digitale reproduksjoner av malerier, tegninger eller tidligere grafiske verk presenteres som «grafikk» eller «trykk», selv om de ikke oppfyller kravene til originalgrafikk. En høy kvalitet på utskriften eller et begrenset antall eksemplarer er i seg selv ikke tilstrekkelig til å gjøre en reproduksjon til originalgrafikk.

Digital originalgrafikk oppstår derimot når kunstneren utvikler bildet med tanke på at den digitale prosessen skal være selve grunnlaget for det ferdige grafiske verket. Den digitale filen fungerer da som kunstnerens originale grafiske arbeidsgrunnlag, på samme måte som en trykkplate, stein eller annen fysisk trykkform gjør i tradisjonelle teknikker.

Det avgjørende skillet handler derfor ikke om teknologien som brukes, men om den grafiske prosessen er en del av kunstverkets skapelse, eller om teknologien kun brukes til å gjengi et verk som allerede eksisterer.

Digitale metoder brukes også ofte sammen med tradisjonelle grafiske teknikker. En kunstner kan for eksempel utvikle et motiv digitalt og bruke det som grunnlag for en fotopolymerplate, silketrykksjablong, litografisk film eller annen fysisk trykkform.

I slike tilfeller er ikke verket nødvendigvis digital originalgrafikk, men en tradisjonell grafisk teknikk med et digitalt arbeidsledd. Den avgjørende faktoren er hvilken prosess som faktisk skaper det ferdige kunstverket.

Digitale verktøy kan dermed fungere både som en ny selvstendig grafisk metode og som et hjelpemiddel innen etablerte trykketeknikker.

Digital originalgrafikk er i dag en etablert del av samtidsgrafikken og inngår i et bredt felt der tradisjonelle håndverksteknikker møter moderne teknologi.

Teknikken viser at grafikk ikke først og fremst handler om bestemte materialer eller historiske metoder, men om forholdet mellom kunstnerisk idé, produksjonsprosess og det ferdige avtrykket.

Fra tresnittets utskjærte plate og litografiets stein til den digitale filens grafiske arbeidsgrunnlag viser originalgrafikken hvordan nye teknologier kan videreføre det grunnleggende prinsippet om at et kunstverk skapes gjennom en bevisst grafisk prosess.