Originalgrafikk og trykketeknikker
Oppdag hvordan kunst blir til gjennom trykk. Fra kobberplater, kalkstein og tresnitt til silketrykk og digitale arbeidsprosesser – grafikken forener kunstnerisk uttrykk, håndverk og teknologi i originale kunstverk.Når trykket er kunstverket
Grafikk er en kunstform der bildet skapes gjennom en trykkprosess. Kunstneren arbeider med en trykkform eller en digital arbeidsprosess for å overføre motivet til papir eller andre materialer. I motsetning til maleri og tegning blir det ferdige kunstverket til gjennom selve trykkprosessen, enten ved hjelp av tradisjonelle håndverksteknikker eller moderne digitale metoder.
Et originalt grafisk verk fremstilles vanligvis i et begrenset opplag, der hvert eksemplar nummereres og signeres av kunstneren. Hvert trykk regnes som et originalt kunstverk, selv om det finnes flere eksemplarer av samme motiv.
De grafiske teknikkene deles tradisjonelt inn i fire hovedgrupper – dyptrykk, høytrykk, plantrykk og sjablongtrykk – som bygger på ulike prinsipper for hvordan trykkfargen overføres til papiret. I dag omfatter originalgrafikken også digitale arbeidsprosesser, der den digitale filen fungerer som kunstnerens trykkgrunnlag.
De fire hovedgruppene innen grafikk
Selv om de grafiske teknikkene er svært forskjellige, bygger de alle på ett felles prinsipp: et motiv overføres fra en trykkform til et underlag, vanligvis papir. Det som skiller teknikkene fra hverandre, er hvordan trykkformen er oppbygget, og hvordan trykkfargen overføres.
Dyptrykk (intaglio)
Ved dyptrykk ligger motivet nede i trykkformen. Fargen arbeides inn i fordypningene, og overflødig farge tørkes bort før platen og papiret kjøres gjennom en trykkpresse under høyt trykk.
De ulike dyptrykksteknikkene skiller seg først og fremst fra hverandre gjennom hvordan motivet bearbeides inn i platen. Fordypningene kan skapes mekanisk med verktøy eller kjemisk gjennom etsing.
Vanlige teknikker er:
- Etsning
- Koldnål
- Kobberstikk
- Akvatint
- Mezzotint
Høytrykk (reliefftrykk)
Ved høytrykk er det de opphøyde delene av trykkformen som overfører fargen til papiret. Materialet rundt motivet fjernes, og de gjenværende flatene danner bildet.
Teknikkene varierer etter materialet som brukes og hvordan trykkformen bearbeides. Tresnitt, trestikk og linosnitt bygger på utskjæring i en plate, mens boktrykk bruker ferdige typer eller andre relieffformer som settes sammen til en trykkform.
Vanlige teknikker er:
- Tresnitt
- Trestikk
- Linosnitt
- Boktrykk
Plantrykk (litografi / stentrykk)
Plantrykk bygger på prinsippet om at fett og vann frastøter hverandre. I motsetning til høytrykk og dyptrykk har litografien ingen opphøyde eller nedsenkede trykkflater. Motivet og de ikke-trykkende områdene ligger på samme nivå, og bildet skapes gjennom kjemiske forskjeller på trykkflaten.
Litografi omfatter både tradisjonelt stentrykk og litografi fra metallplate. Dagens offsettrykk bygger på de samme litografiske prinsippene, men motivet overføres via en mellomliggende gummiduk før det trykkes på papiret.
Sjablontrykk (silketrykk / serigrafi)
Sjablongtrykk bygger på et enkelt prinsipp: En sjablong bestemmer hvor trykkfargen kan passere. De områdene som ikke skal trykkes, blokkeres, mens de åpne områdene slipper fargen gjennom og overfører motivet til papiret eller et annet materiale.
Silketrykk er en form for sjablongtrykk der sjablongen er laget på en finmasket duk. Tradisjonelt ble duken fremstilt av silke, som har gitt teknikken sitt navn, men i dag brukes vanligvis kunststoffmaterialer. Duken spennes opp i en ramme, og de delene av overflaten som ikke skal slippe gjennom farge, tettes med et belegg eller en lysfølsom emulsjon. Trykkfargen presses deretter gjennom de åpne områdene i duken med en nal.
Teknikken skiller seg fra de andre grafiske hovedgruppene ved at bildet bygges opp gjennom sjablonger og fargelag, i stedet for gjennom opphøyde flater, fordypninger eller kjemiske forskjeller på en trykkflate. Hver farge krever vanligvis en egen sjablong, og flere lag kan kombineres for å skape komplekse bilder.
Silketrykk gir kunstneren stor frihet når det gjelder farger, materialer og formater, og brukes både innen kunstgrafikk, design og industri.
Digital originalgrafikk
Grafikk er ikke lenger begrenset til tradisjonelle trykkformer. Mange kunstnere arbeider i dag digitalt og utvikler verk som er ment å eksistere som grafiske trykk.
I digital originalgrafikk fungerer den digitale arbeidsfilen som kunstnerens trykkgrunnlag. Bildet utvikles spesielt for utskrift, på samme måte som en kobberplate, litografisk stein eller silketrykksjablong utvikles for en bestemt grafisk prosess.
Digitale originaltrykk kan produseres i begrensede opplag og fremstilles med høy arkivbestandighet ved hjelp av moderne pigmentblekk og syrefrie kunstpapirer. Som andre grafiske verk blir de vanligvis nummerert og signert av kunstneren.
Digitale verktøy kan også brukes som en integrert del av mange tradisjonelle grafiske teknikker. Digitale arbeidsfiler kan benyttes til å fremstille filmer for eksponering av emulsjoner i silketrykk, til produksjon av fotopolymerplater for både høytrykk og dyptrykk, og til styring av graveringsmaskinerfor fremstilling av trykkplater. I slike tilfeller er den digitale teknologien et hjelpemiddel i fremstillingen av en tradisjonell trykkform, mens det ferdige grafiske verket fortsatt tilhører den aktuelle trykketeknikken.
Skillet mellom tradisjonell og digital grafikk er derfor ikke alltid skarpt. Mange av dagens kunstnere kombinerer digitale og analoge arbeidsmetoder, og lar moderne teknologi inngå som en naturlig del av den grafiske prosessen.
Originalgrafikk eller reproduksjon?
Det som avgjør om et trykk er originalgrafikk, er ikke hvilken teknologi som er brukt, men hvordan verket er blitt til. En kobberplate, en kalkstein, en sjablong eller en digital fil kan alle være utgangspunkt for originalgrafikk når kunstneren utvikler verket gjennom en grafisk prosess.
Alle grafiske teknikker kan også brukes til å reprodusere kunstverk som opprinnelig er laget med andre metoder. Gjennom historien har blant annet kobberstikk, tresnitt og litografi blitt brukt til å spre og gjengi malerier, tegninger og andre kunstverk. Før fotografiet og moderne trykkteknologi var slike grafiske reproduksjoner en viktig måte å gjøre kunst tilgjengelig for et større publikum.
I dag skjer mange reproduksjoner ved hjelp av digitale trykkprosesser. Et fotografi eller en skanning av et eksisterende kunstverk kan gjengis svært nøyaktig, men resultatet er fortsatt en reproduksjon dersom den digitale filen bare gjengir et allerede eksisterende verk.
En utfordring i dagens kunstmarked er at enkelte digitale reproduksjoner selges som «grafikk» og kan være både signert og nummerert, selv om de ikke er originalgrafikk i kunstfaglig forstand. Nummerering og signering kan dokumentere et begrenset antall eksemplarer, men det er ikke i seg selv avgjørende for om et verk er et originalt grafisk arbeid.
Forskjellen mellom originalgrafikk og reproduksjon ligger derfor i den skapende prosessen: Originalgrafikk er utviklet gjennom en grafisk metode der trykket er en del av kunstverket, mens en reproduksjon gjengir et verk som allerede eksisterer i en annen form.
Kunst, teknologi og håndverk
Grafikk har gjennom flere hundre år vært et møte mellom kunstnerisk idé, teknisk kunnskap og håndverksmessig presisjon. Hver teknikk har sitt eget uttrykk og sine egne muligheter, men alle bygger på den samme grunnleggende tanken: at kunstverket blir til gjennom trykkprosessen.
Ved Kunstprenteverket på Landeskogen holdes disse tradisjonene levende gjennom kunstnerisk produksjon, kurs, demonstrasjoner og formidling. Verkstedet er både et arbeidssted for samtidskunstnere og et levende museum, der historiske presser og maskiner fortsatt brukes til det de opprinnelig ble bygget for.
Fra kobberplater, kalkstein og tresnitt til boktrykk, silketrykk og digitale arbeidsprosesser viser grafikken hvordan tradisjonelt håndverk fortsatt utvikler seg og finner nye uttrykk i samtidskunsten.
